Gymnogeophagus

Forfatter: Jo Stenersen
Oprettet: 09/09-2007 09/09-2007
Sidst redigeret: 27/05-2010 27/05-2010
Oprettet under: Sydamerika
 Del

GYMNOGEOPHAGUS ( de Miranda-Ribero, 1918 )

gymnos(Gresk)=naken geos(Gresk)=jord phagein(Gresk)=spise
Disse artene blir opptil 25 cm.
Overlinjen på hodeprofilen er moderat til svært bratt.
Ryggfinnen er av moderat høyde. Hodet er uten skjell (Gymnos = naken (på Gresk)).

Alle artene av Gymnogeophagus krever "vinterhvile" med lavere temperatur pga det sørlige utbredelsesområdet.
Den årlige vinterperioden som fiskene opplever i vill tilstand bør absolutt etterliknes i akvariet hvis man vil holde fiskene friske.
Individer som ikke får denne hvileperioden eldes raskt og lever ikke på langt nær så lenge. De vil dessuten bli vanskeligere å få i lek.
I minst to måneder bør de derfor holdes ved 12 -15º C (litt avh. av hvilken art det er snakk om) og temperaturen bør få falle ned mot 10º C i noen få dager midt i denne perioden. Innledningen og avslutningen på denne "vinteren" bør utføres over tid slik at fiskene ikke får temperatursjokk.



sp. = species.
(Fisken har ikke fått et vitenskapelig navn og er dermed ikke vitenskapelig beskrevet, men man vet hvilken slekt den tilhører.)
cf.= fisken er sannsynligvis arten angitt i "etternavnet".
aff. = "likner på" dvs at arten likner på en allerede beskrevet art / sp.Gymnogeophagus australis ( Eigenmann, 1907 )



australis (Lat.) = sørlig.
Navnet refererer til artens utbredelsesområde.

Synonymer
Geophagus australe (Eigenmann, 1907)
Geophagus australis (Eigenmann, 1907)

Utbredelse:
Kommer fra det nordlige Argentina og Uruguay.

Levested:
Flere kjente levesteder for arten er så forurenset at arten ikke lenger finnes på disse stedene.
Det foreligger derfor ingen beskrivelser av habitater der man med sikkerhet vet at arten eksisterer i dag.

Beskrivelse:
Blir opptil 18 cm.
Det foreligger ingen sikre beskrivelser av fargene hos levende fisk så vidt jeg har funnet ut.
I følge Reis & Malabarba (1988) har individer oppbevart i alkohol ingen side- eller halerotflekk.
Et mørkt område finnes på ryggen like foran ryggfinnen.
Seks vertikale striper er synlige på kroppssiden. Disse deler seg opp i lyse midtpartier midt på kroppen.
Brystfinnene er fargeløse, bukfinnene er blåsvarte. Ryggfinnen er røykfarget med godt synlige lyse striper som erstattes med lyse prikker på den bakre myke delen av finnen.
Halefinnen er også mørk med runde glassaktige flekker på de muke finnestålene. Gattfinnen er lik men der er prikkene mindre både i størrelse og antall.

Kjønnsforskjeller:
Dette er litt uklart hos de fleste kilder og sprikende forklaringer forekommer i ulike bøker.
Men det er mest sannsynlig slik: Hannene har en brattere hodeprofil, noen ganger utvikler de en fettkul i pannen. De har i tillegg flottere farger.
Hunnene har et stripet mønster på sidene av kroppen, som er typisk for arten.
Grunnfargen er sølvaktig.

Lek:
Substratlekere som legger eggene på horisontale flater på steiner, røtter og til og med løv.
Antallet egg kan være opp i mot 500.
Hunnen vokter eggene, mens hannen vokter territoriet.
Eggene klekker etter 24-48 timer. Deretter blir de flyttet rundt fra yngelgrop til yngelgrop.
Ved en temperatur på 23 grader er plommesekken brukt opp etter 6-7 dager. Ungene kan da fores med nyklekket Artemia eller infusorier.
Foreldrene vokter over ungene i ca 3 uker.

Pleie:
Arten bør holdes som andre typer Gymnogeophagus.
Det hevdes av flere at denne arten krever en "regenereserings periode" over noen få uker med en svært lav temperatur. Helt ned til 5 grader!

Temperatur: 22-24 grader.Gymnogeophagus balzanii ( Perugia, 1891 )

Arten er oppkalt etter Professor Luigi Balzan som først fanget fisken og skaffet materiale til Perugia.

Synonymer:
Geophagus balzanii (Perugia, 1891)
Gymnogeophagus balzanii (Perugia, 1891)
Geophagus duodecimspinosus (Boulenger, 1895)
Gymnogeophagus cyanopterus (Miranda-Ribeiro, 1918)

Utbredelse:
Kommer fra Paraguay, Uruguay og sørlige Brasil.

Levested:
Kommer nesten utelukkende fra rolig vann som grøfter, dammer, sumper og rolige deler i elver.
I motsetning til andre jordspisere er denne arten meget nært knyttet til områder med tett vegetasjon.
Vannet er mykt og lett surt til nøytralt.
Arten krever ganske varmt vann til å være en Gymnogeophagus. Den foretrekker temperaturer mellom 20 og 28º C. I noen uker hvert år må temperaturen senkes til 15º C for å gi arten den nødvendige vinterhvilen.

Beskrivelse:
Av og til kan hannene bli omlag 20 cm i akvariet, men i normale omgivelser blir de ikke over 16 cm. Hunnene er noe mindre enn hannene.
Arten har olivengrønn til gulaktig grunnfarge på kroppen med loddrette striper som deler seg opp i tettliggende doble striper.
Den øvre halvdel av kroppen hos hannen har vanligvis en grønnaktig til blåaktig fargetone mens bryst og strupeområdet er sterkt gul.
Med unntak av brystfinnene har alle finner samme farge som kroppen.
Dominante voksne hanner har mange iriscerende blåhvite flekker på finner, rygg og hode.
Det strekker seg en mørk stripe fra forkant av ryggfinnen og ned til bakkant av øyet. Kinn og gjellelokk har en stripe som løper fraøyet og ned på gjellelokket.
Mellom øvre og nedre sidelinje er det en mørk og rund sideflekk.
Kroppen er flat sett ovenfra og er meget kort. Dette gjør at voksne fisk har en nærmest tallerkenformet kropp.
Voksne hanner har en nærmest loddrett panne.

Kjønnsforskjeller:
Tydelig og utpreget kjønnsforskjell.
Hannen utvikler en kraftig fettkul i pannen, spesielt i akvarier der den går sammen med andre hanner. Dessuten er rygg- og gattfinne langt utdratt hos eldre hanner
Hannen har videre langt sterkere farger enn hunnen.
Hunnen er minst.

Lek:
Matriarkfamilie.
Danner revir, men er likevel en meget fredelig art.
Hannen bestemmer hvor eggene skal legges.
Arten er en larvofil munnruger, etter 24-36 timer tar hunnen opp eggene fra steinen de er lagt på og lagrer dem i munnen. Antallet egg kan komme opp i 500 stk.
Etter eggleggingen viser hannen ikke mer interesse for egg og unger.
Hunnen kan derimot vokte og passe yngelen i opptil 20 dager etter at de er frittsvømmende.

Pleie:
Akvariet som bør være på minst 200 liter hvis en holder 5-6 individer, innredes med røtter og evt. storbladede planter i bakgrunnen.
Arten er forsiktig og man kan derfor ikke holde arten sammen med urolige og voldsomme arter.
Fores med kraftig levendefor og tørrfor slik at dietten blir variert og vitaminrik. Arten kan lett få ulike hudproblemer og -infeksjoner ved vitaminmangel. Det er viktig at en del vegetabilsk føde ingår i kostholdet.
Arten er ikke glad i sterkt lys og dette bør derfor være dempet med f.eks flyteplanter.

pH: 6,5-7,5.
dH: 5-19.
Temperatur: 20-28º C (15º C)Gymnogeophagus gymnogenys ( Hensel, 1870 )



Gymnos(Gresk)=naken genys(Gresk)=kinn.

Synonymer
Geophagus gymnogenys (Hensel, 1870)
Geophagus pygmaeus (Hensel, 1870)
Geophagus scymnophilus (Hensel, 1870)
Geophagus camurus (Cope, 1894)

Utbredelse:
Kommer fra det sørlige Brasil, Rio Olimar Grande systemet og Rio Uruguay systemet i Uruguay, samt Rio Gualeguachu i Argentina.

Levested:
Arten liker stillestående og sakteflytende vann.
Generelt sett lever disse fiskene nær elvebredden i tilknytning til områder med vegetasjon.
Bunnlaget er i all hovedsak mudder. Vannet er mykt og svakt surt.
Vintertemperaturen i vannet (juni/juli) ligger nært nullpunktet på gradestokken, mens sommertemperaturen ligger på omlag 25º C.

Beskrivelse:
Blir opptil 15 cm, i visse tilfeller kan enkelte hanner bli rundt 20 cm. Hunnene er vanligvis 2-3 cm kortere enn hannene.
Hos begge kjønn er grunnfargen på kroppen grønnbeige til gul.
Midt på kroppssiden er det er mørk sideflekk. Foran denne kan man - avhengig av fiskens humør - se en liten flekk, som ofte henger sammen med selve sideflekken.
Det kan så vidt skimtes et sidebånd som strekker seg bakover midt på kroppen.
Hanner og dominante individer har en stripe som strekker seg fra pannen og ned gjennom øyet på hver side av hodet. Fisk i dette humøret har også sadelstripe som strekker seg litt ned på kroppen ved fremre kant av ryggfinnen.
Orådet mellom disse stripene er klar gult og i dette området kan enkelte fisk få en pannekul.
I tillegg har hannen iriscerende blå flekker på kroppssidene.
De uparede finnene i tillegg til bukfinnene er røde med mange iriscerende blå flekker. Brystfinnene er fargeløse.
Pannen er brattere enn hos G. rhabdotus og G. meridionalis som har et spissere hode.

Kjønnsforskjeller:
Hannen har flottere farger og kan utvikle en pannepukkel.

Lek:
I følge en hypotese av Brandt Andersen legger hver hann krav på et ganske stort territorie, hvor det lever flere hunner.
Også denne arten er en larvofil munnruger.
Hannene vil hele tiden forøke å imponere hunnene, men det er hunnen som tar initiativet til lek.
Etter at eggene er lagt vil hannen forlate stedet og overlate egg- og yngelpass til hunnen.
Arten leker på steiner, røtter osv. Hannen leker med mer enn en hunn, hvis det er mer enn en lekklar hunn i nærheten.
Ved en temperatur på 22º C vil eggene klekke etter 48 timer og hunnen vil da befri larvene fra eggeskallet og begynne munnrugingen. I denne perioden vil hunnen opptre meget agressivt slik at det kan være nødvendig å flytte henne til et eget akvarie.
Etter 12 dager er yngelen frittsvømmende og kan da umiddelbrat mates med nyklekket artemia.
Hunnene passer godt på yngelen og fortsetter med yngelpasset lenge. Ungelen vokser sakte, men bortsett fra det så byr de på få utfordringer.

Pleie:
Hardhet og pH spiller liten rolle så lenge det ekstreme unngås. Nøytral pH og hardhet opp til 10º dGH vil være passende.
Størrelsen på karet bør ikke være mindre enn 200 liter og andre arter i karet bør ikke være for agressive.
Arten er lite krevende, men bør holdes i små grupper. Dette krever at det finnes gjemmesteder blandt planter, røtter og steiner, slik at svakere individer kan søke skjul.
Arten bør ikke holdes i temperaturer over 25º C for lenge.
Den årlige vinterperioden som fiskene opplever i vill tilstand bør absolutt etterliknes i akvariet hvis man vil holde fiskene friske.
I minst to måneder bør de holdes ved 15º C og temperaturen bør få falle ned mot 10º C i noen få dager midt i denne perioden. Innledningen og avslutningen på denne "vinteren" bør utføres over tid slik at fiskene ikke får temperatursjokk.
Arten spiser det meste så lenge det ikke er for stort. Et kvalitets tørrfor og alle slags frossenfor vil gi fiskene det de trenger.
I hvileperioden vil fiskene spise lite og man må derfor kutte kraftig ned på formengdene.

Temperatur: 21-24 grader
dGH: < 10
pH: ca 7.Gymnogeophagus labiatus ( Hensel, 1870 )

Artsnavnet kommer av labiatus(Lat.) som betyr "har lepper". Navnet referer til de store leppene hos denne arten.

Synonymer:
Geophagus bucephalus (Hensel, 1870)
Geophagus labiatus (Hensel, 1870)

Utbredelse:
Kommer fra Brasil der den er funnet i Rio Santa Maria og Rio Cadea som ligger i Rio Grande do Súl.
Arten er også fanget ved Centurion i Uruguay i tillegg til et par andre steder.

Leveområde:
Arten foretrekker rasktstrømmende vann der bunnen er dekket med store steiner og grov grus.
Arten er ganske forsiktig både i fangenskap og i vill tilstand og holder seg nær bunnen.
Vannverdiene ved Centurion i Uruguay hadde pH på 7,5 og ledningsevnen lå på 60 µS/cm ved 27º C.

Beskrivelse:
Arten blir maksimalt 18 cm.
Det desidert mest karakteristiske særtrekket ved denne arten er de kjøttfulle leppene arten har i vill tilstand. I akvariet vil de ikke utvikle seg til å bli så markante.
Det er muligens fordi utviklingen av leppene har med fødesøket å gjøre og at arten ikke trenger å lete så mye etter maten i akvariet.
I motsetning til G. gymnogenus er pannekulen rustrød.
I stedenfor flekker og prikker på de uparede finnene har G. labiatus iriscerende blå sterker på en rødaktig bakgrunn.
Sideflekken ligger midt på kroppssiden under den øvre sidelinjen.
Det er et mørkt bånd på hodet som slutter ved bakkanten av øyet.
Et annet mørkt bånd går fra øyet og ned på fremre del av gjellelokket.
Hunnene har en litt ubestemmelig runbeige farge og har 10 vertikale striper på siden av kroppen.
Stripen som sideflekken ligger på er dobbel.

Kjønnsforskjeller:
Hannene blir adskillig større enn hunnen, har sterkere farger og får en imponerende pannekul.

Lek:
Arten er en larvofil munnruger.
Flere observasjoner tyder på at arten selv under yngelpleien holder tett kontakt med artsfrender.
Etter 48-72 timer klekker eggene og yngelen blir plukket opp av hunnen. Etter 7 dager er yngelen frittsvømmende og blir sluppet fri fra morens munn og vil villig spise nyklekket artemia.

Pleie:
Det bør være god sirkulasjon i akvariet, da arten liker sterk strøm.
Det bør finnes godt med gjemmesteder mellom steiner og røtter.
Akvariet bør være minst 150 cm langt Det er ikke nødvendig med spesielt mykt vann, ved en hardhet på 10-14 dGH vil de trives og vokse bra så lenge pH ikke havner for langt inne på den sure eller basiske delen av skalaen.
Arten er altetende og ikke spesielt krevende i matveien. En god del vegetabilsk føde bør tilbys, siden arten i vill tilstand spiser en del alger og vegetabilsk bunnfall.
G. labiatus må også få en hvileperiode med kjøligere vann (8-12 grader) i to-tre måneder før temperaturen forsiktig heves til rundt 25 grader igjen.
Kan med stor fordel holdes som en liten gruppe.

Temperatur: 25 grader. (8-12 grader i vintertemp.) dGH: < 15 pH: 6,5 - 7,5 Gymnogeophagus lacustris ( Reis & Malabarba, 1988 )

lacustris (Lat.), som kan oversettes med "av/fra sjøer" og som viser til at eksemplarene som arten ble beskrevet ut fra, kom fra sjøer og sjøliknende utvidelser ved elvemunningene.

Utbredelse:
Artens oppdagelseslokalitet er en kanal mellom Lagoa da Cerquinha og Lago da Rhondinha i Rio Grande, Brasil.
Flere andre områder der arten finnes er også beskrevet, bl.a. elvene Rio Maquini, Rio Cornilios m.fl. som alle ligger i Rio Grande do Sul ikke langt fra byen Pinhal.

Levested:
Eksemplarene som arten er beskrevet ut fra kom fra laguner med undervannsvegetasjon på sand og mudderbunn.
I strandsonen vokste det planter som Graminacea og Cyperaceae.

Beskrivelse:
Man regner med at max lengden er på 18-20 cm.
Arten regnes som meget nært beslektet med Gymnogeophagus labiatus. Konseverte individer er lys olivengrønn på kroppssidene og på ryggen og blir noe lysere ned mot bukregionen.
Det er vanligvis 9 doble vertikale striper og en sideflekk som ligger på den tredje eller fjerde av disse doble stripene.
En distinkt mørk linje går fra hode/nakke ned til øyet og videre ned til hjørnet av gjellelokket.
Snute, kinn og gjellelokk er mørkere enn kroppen.
Det er lys blå flekker på gjellelokket.
Leppene er tykke og sterkt gule hos voksen fisk.
Rygg- og gattfinnen er olivengrønne med et rødlig skinn. De har noen få hvitaktige eller lys blå striper og ovale flekker.
Den øvre delen av halefinnen har en lys rødaktig fargetone og grunnfargen er olivengrønn.

Kjønnsforskjeller:
Eldre hanner har en markant pannekul og er større enn hunnene.

Lek:
Ingen opplysninger om lekadferd og lek foreligger.
Det er blitt fanget munnrugende eksemplarer i februar.

Pleie:
Ingen opplysninger foreligger. Man kan allikevel regne med at også denne arten p.g.a. klimaet der den er funnet også krever "vinterhvile" med lav temperatur på 12-15º C.Gymnogeophagus meridionalis ( Reis & Malabarba, 1988 )



meridionalis (Lat.) betyr "sørlig" og navnet refererer til artens sørlige utbredelsesområde.

Synonymer
Gymnogeophagus rhabdotus (non Hensel, 1870) (Feilbestemming av art.)

Utbredelse:
Lokaliteten ligger i Rio Negro i Rio Uruguay elvesystemet i Rio Grande do Súl i Brasil.
Arten forekommer også i bl.a. Laguna Camino Bella og Parque Ludena i Venezuela og i elvene Rio Uruguay, Arroio Jaguari og Rio Santa Maria m.fl i det sørlige Brasil. Sannsynligvis finnes arten også i Laguna Camino Bella Vista og Parque Ludena i Argentina.
Det er også påvist at arten lever i Uruguay.

Levested:
Arten forekommer i små kulper, bekker og større elver med sand og mudderbunn med alle slags vanntyper, klart som grumset vann.
Det er ikke beskrevet strømforholdene på stedene der arten er funnet, men man kan gå ut fra at den foretrekker sakterennende eller stillestående vann.

Beskrivelse:
Arten er den minste i slekten, med en forventet maksimallengde på omlag 12 cm.
Grunnfargen er gråbrun med et hint av oliven.
Fargen på kroppen blir lysere nedover på kroppen mot buken. Nederst på kroppen er den mest gulaktig.
På siden av kroppen er det 6 vertikale bånd og sideflekken ligger på det tredjebåndet mellom den øvre og nedre sidelinjen.
Arten har en øyestripe som går fra nakken og nedover mot fremre del av gjellelokket.
Brystfinnene er fargeløse. Bukfinnene har blå striper på en oransjegul bunn. De uparede finnene har iriscerende blå flekker på en oransje bunn i motsetning til G. rhabdotus.
Hos hannene ser man tydelig blå reflekterende skjell som er plassert i langsgående linjer på kroppssidene.

Kjønnsforskjeller:
Hannen blir størst og har flottere farger enn hunnen.

Lek:
Hannen gjør krav på et revir og utenom leksperioden slipper ingen andre artsfrender inn på hans område.
Hunner som kommer i nærheten av reviret blir gjort kur til ved at hannen spiller ut finnene og gjellene. Hvis en hunne er klar for lek, slipper hun inn i reviret der hun velger et passende lekssted. Hunnen kan legge opptil 400 egg som pleies og passes av hunnen. Hannen vokter territoriet, men får ikke slippe helt inn på eggene.
Ved 20 grader tar det ca 120 timer før eggene klekker. Det tar videre 13 dager ved samme temperatur før yngelen er frittsvømmende og begynner å søke etter føde. På dette tidlige stadiet er artemia for stort som for og infusorier bør derfor tilbys i stdet.
Når yngelen er frittsvømmende får hannen lov til å dele på ansvaret for avkommet.

Pleie:
Arten er den sørligst utbredte representanten for slekten Gymnogeophagus.
Arten krever en hvileperiode med kjøligere vann et par-tre måneder om vinteren. Dette er meget viktig.
Individer som ikke får denne hvileperioden eldes raskt og lever ikke på langt nær så lenge. De vil dessuten bli vanskeligere å få i lek.
På grunn av artens beskjedne størrelse, så kan arten holdes i et 160 liters akvarie.

Temperatur: 20 - 26º C
pH: 6,5 - 7,5
dH:< 15Gymnogeophagus rhabdotus ( Hensel, 1970 )

rhabdotus, betyr "stripete" og viser til de horisontale stripene på siden av fisken.

Synonymer:
Geophagus rhabdotus (Hensel, 1870)
Gymnogeophagus rhabdotus (Hensel, 1870)
Geophagus brachyurus (Cope, 1894)

Utbredelse:
Kommer fra Paraguay, sørlige Brasil, Uruguay og nordlige Argentina.

Levested:
Arten forekommer i varierte biotoper. Den er funnet i laguner, bekker og småelver med stort sett sand- eller steinbunn med moderat vannstrøm.
Områder med tett undervannsvegetasjon er foretrukket.

Beskrivelse:
Blir opptil 16 cm.
På grunn av at denne arten er vidt utbredt har det utviklet seg forskjellige populasjoner med litt forskjellig utseende.
Grunnfargen er imidlertid olivenbrun hos alle varianter.
Skjell med reflekterende midtparti danner langsgående linjer på kroppen.
Sideflekken er plassert midt på kroppssiden og er gjerne omgitt av et lysere område.
Gjennom øyet går det et mørkt bånd som strekker seg fra nakken til fremre del av gjellelokket.
Brystfinnene er fargeløse. Alle de andre finnene har et stort antall blå iriscrende flekker og striper på en oransje eller rødlig bakgrunn.
Det viktigste kjennetegnet som skiller arten fra G. meridionalis er de blå stripene på gatt- og ryggfinne som vi ser hos G. rhabdotus.
Hodet hos G. rhabdotus er spissere enn hos andre Gymnogeophagus.

Kjønnsforskjeller:
Hannen blir størst og har adskillig sterkere farger enn hunnen. Rygg- og gattfinne er dessuten mer forlenget og spissere hos hannen.

Lek:
Arten er en substratleker som legger eggene sine på horisontale overflater på steiner, røtter og til og med blader og løv.
Hunnen legger opp til 500 egg som klekker etter 24-48 timer. Yngelen blir da flyttet mellom groper som foreldrene har gravd på bunnen.
Hunnen vokter avkommet mens hannen vokter reviret.
Eggeplommen er oppbrukt etter ca 1 uke ved 23º C og yngelen er da store nok til å spise nyklekket artemia.

Pleie:
Arten trenger en hvileperiode på 2 måneder om vinteren med kjølig vann på omlag 12 grader.
Det bør finnes godt med gjemmesteder og lyset kan med fordel være dempet for at fiskene skal føle seg tryggere og få finere farger.
Arten er altetende.
Ellers kan arten holdes som andre Gymnogeophagus.

pH: 7-7,5.
dH: < 30.
Temperatur: 20-25 grader (hviletemp: 12 grader)Gymnogeophagus setequedas ( Reis, Malabarba & Pavanelli, 1992 )

Artsnavnet er kalt opp etter et fossefall; Sete Quedas, som lå på plassen der arten ble oppdaget.
Dette fossefallet eksisterer ikke lengre på grunn av en kraftverksutbygging på begynnelsen av 1980 tallet.

Utbredelse:
G. setequedas er vidt utbredt i Rio Paraná med sideelver i Brasil og Paraguay.

Levested:
Arten foretrekker områder med vegetasjon langs elvebredden.
Ingen opplysninger om vannparametre på funnstedet foreligger, men det er trolig at pH er lav og vannet mykt.
Vannhastigheten er i all hovedsak stillestående eller sakterennende. Vannet er tefarget til gråbrunt.

Beskrivelse:
Blir sannsynligvis opptil 14 cm.
Dette er sannsynligvis den av artene i slekten som er minst spennende med tanke på farge.
Avhengig av lyset er grunnfargen på kroppen blågrønn med noen få rader av iriscerende blå flekker på kroppssidene.
Bukregionen er lys gulfarget. Alle finnene er transparente og fargeløse selv om de uparede finnene kan ha et hint av rødt eller gult med noen reflekterende blå flekker.
Sideflekken er avlang midt på kroppen som ligger under den øvre sidelinjen og dekker to skjellbredder.
Et brudt sidebånd strekker seg fra bakkant av øvre delen av gjellelokket til haleroten.
Avhengig av humøret kan man se en mørk flekk på øvre kant av gjellelokket.
En mørk hodestripe går fra øyet til kanten av gjellelokket og en annen stripe finnes i pannen og ender i bakkant av øyet på hver side av hodet.

Kjønnsforskjeller:
Som med de andre Gymnogeophagus-artene, så er også hannen hos denne arten større og mer fargerik enn hunnen.
Det er mulig at de stive finnestrålene halefinnen er kantet med rødt.

Lek:
Leksforberedelsene innledes av hannen.
Arten er en substratleker.
Hunnen kan legge opptil 300 egg. Begge foreldrene passer på avkom og egg selv om hannen er mer opptatt enn hunnen med å forsvare reviret enn hunnen.
Eggene klekker etter omlag 120 timer og yngelen plasseres i groper av foreldrene.
Yngelen er frittsvømmende etter ca 1 uke og selv om de er små, så er de i stand til å spise nyklekket artemia.

Pleie:
Arten kan holdes som de andre artene i slekten, så lenge temperaturen ikke overstiger 25 grader over lengre tid.Gymnogeophagus sp. "Rosario 1"

Utbredelse:
Til dags dato er eneste kjente lokalitet for arten Arryo Colla ved byen Rosario i Uruguay.

Levested:
Bunnen er dekket av store steiner.
Elvebredden var tett bevokst med Echinodorus sp..
I tillegg hang greiner og røtter av trær ned i vannet og dannet mange gjemmestder for fiskene.
På stedet der fiskene ble fanget var elven omlag 5 meter bred og 1,5 meter dyp.
Vannverdiene var som følger: 26º C, pH 7,5, dGH 8º og 365 µS/cm.

Beskrivelse:
Hannene er fullvoksne ved 18 cm størrelse, mens hunnene blir 3-4 cm mindre.
Arten har en loddrett stripe under øyet som slutter i høyde med underleppen. Avhengig av humøret fortsetter stripen oppver gjennom øyet og fortsetter over pannen hos voksne fullt utfargete hanner.
Det er en slik stripe til som går vertikalt fra remre base av ryggfinnen og ender halvveis nede på kroppen.
En sidestripe starter like innenfor kanten av gjellelokket og går til roten av halefinnen. Denne stripen brytes av sideflekken.
Hos dominante hanner er området over denne stripen dekket av reflekterende blågrønne skjell mens kinn og den nedre delen av kroppen er gul.
Hanner som ikke er utfarget og hunner har en litt skittengul bunnfarge.
Ytterkantene av rygg-, gatt- og halefinne er rødlige hos dominante hanner mens den indre delen er gul.
Fine blåhvite prikker er spredt over de puarede finnene.
Hunnene har ingen flekker eller striper på sine finner. De fremstår som transparente.
Det mest karakteristiske særtrekket ved denne arten er de blåaktige leppene som skiller den fra andre Gymnogeophagus.

Kjønnsforskjeller:
Det er tydelige kjønnsforskjeller hos denne arten.
Hunnene er merkbart mindre enn hannene og adskillig mindre farget.
Hannene utvikler tidlig reflekterende flekker på rygg-, gatt- og halefinne.

Lek:
Arten skal være en munnruger.
Ved ett kjent tilfelle har arten lekt i fangenskap. Hunnen passet eggene som hun tok opp i munnen etter 3-4 dager. Eggene forsvant og det er derfor ikke mulig å si om arten er en ovofil- eller larvofil munnruger, selv om det på grunn av tidspunktet eggene ble plukket opp virker som om det siste er mest sannsynlig.
Dagen etter passet hannen på yngelen og fra dette tidspunktet brudde ikke hunnen seg lengre om avkommet.
Etter en uke var yngelen så stor at de ikke lenger fikk plass i munnen til hannen.

Pleie: Arten kan holdes som de andre artene i slekten.Gymnogeophagus sp. "Rocha"

Beskrivelse:
Denne fisken er nå plassert.
Gymnogeophagus sp. "Rocha" er en geografisk variant av G. gymnogenys.
For enkelhets skyld og for å unngå blanding av geografiske varianter bør den vel holdes og videreformidles under navnet Gymnogeophagus gymnogenys "Rocha".
Kommer fra det østlige Urugyay, nær Atlanterhanskysten.

Kjønnsforskjeller:
Største hanne som er fanget er rapportert å være 20 cm, mens største hunnfisk er 13 cm.